hove leir - fra krig til rock
Inge Manfred Bjørlin
I 2007 ble Hovefestivalen arrangert for første gang på Hove på Tromøya utenfor Arendal. Det var 66 år etter at tyskerne kom til Hove og anla Hove leir. I disse 66 årene har Hove leir hatt en mangfoldig og spennende historie.
Hove leir ligger på et område som opprinnelig tilhørte Hove gård. Gården Hove har røtter langt tilbake, og allerede i 1601 finnes det dokumentasjon på at det ble betalt 30 riksdaler i skatt til kronen for Hove gård. I 1736 ble gården solgt til Aalholmslekten, og den føyde seg da inn i rekken av lystgårder i familiens eie. De eide så gården frem til 1891. Aalholmene drev et sjeldent praktbruk på gården, og hadde et veldig velpleid hage- og gårdsbruk. Rester av den gamle alléen fra sjøen og opp til huset kan ennå ses. Noe av det mest betydningsfulle som ble drevet på gården var kanskje potetdyrkingen. Den første beskrivelsen av en spirende potetplante på norsk jord er gjort på Hove i 1757.
Da tyskerne ankom Norge beslagla de bygningene på Hove gård og bygde opp en leir på området i 1941. Med både betalt og tvunget arbeidskraft bygde tyskerne opp en rekruttskole for lufvernartillerister. Fra 1942 var leiren lokaliseringssted for den tyske ”Feld-Flakartillerischule Nord 50. Det kunne være opptil 1.500 luftvernarillerister i leiren. Under andre verdenskrig lå divisjonshovedkvarteret til de tyske divisjonene som hadde ansvaret for forsvaret av den sydlige delen av Norge, det vil si kyststrekningen fra Langesund til Karmøy og opp til Haukeli, i Arendal. Tre forskjellige divisjoner lå i tur og orden forlagt i Arendal.
I dag kan restene etter den tyske leiren på Hove ses blant annet i form av bunkere og rester av disse som står igjen rundt i skogen på Hove. En av de store bunkerne på området er sambandsbunkeren R618, som så vidt man vet er den eneste i sitt slag i Norge. Denne ble antagelig bygget i perioden 1943-1944. I følge tyske kilder ble det bygd kun 19 slike sambandsbunkere i Europa under krigen. Sambandsbunkeren på Hove var så godt skjult at ikke en gang den norske militære etterretningsorganisasjonen XU klarte å kartlegge anlegget. Det er mye som taler for at R618-bunkeren på Tromøy kan ha vært hovedsentralen for all telefonitrafikk mellom Norge og Tyskland (Berlin). Det høye antallet linjer indikerer at den har hatt muligheter til å betjene samtlige av de viktigste tyske kommandopostene i Sør-Norge.
I 1944 ble 14. avdeling av Luftnachrichtenregimet (Ln. Rgt. 251) overført til Hove leir. Regimentet hadde operasjonsnavnet ARNIKA. Oppgavene til dette regimentet var strengt hemmelig. Styrken utgjorde nemlig en viktig del av luftvarslingssystemet som ble bygget opp langs kysten fra Frankrike til Nordkapp.
Etter krigen tok det norske forsvaret over leiren på Hove, og unge, norske rekrutter flyttet inn i de såkalte ”tyskerbrakkene”. I perioden fra frigjøringen og frem til 1962 var det Forsvaret som eide og driftet stedet.
Ironisk nok skulle Hove leir, der de tyske nazistiske troppene hadde holdt til, bli ”invadert” av en helt annen politisk retning fem år etter at det norske forsvaret hadde stengt sine dører på området. I 1967 var det klart for å bruke leiren til Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF) og AKP-mls sommerleire. Sosialistene satt på samme måte som nazistene pris på den skjermede plasseringen til Hove.
Det meste var hemmelig rundt sommerleirene, journalister ble nektet adgang og det er vanskelig å finne bilder fra de politiske sommerleirene. Blant lokalbefolkningen gikk det rykter om at aktivistene drev geriljatrening på Hove, men dette er benektet av tidligere AKP-medlemmer.
Avisen Sørlandske Tidende fikk merke hemmeligholdet da de forsøkt å intervjue en representant ved AKPs partikontor i Oslo om leiren på Hove i 1975.
Deler av intervjuet gikk slik:
- Hvor mange deltok på leiren?
- Det er ikke mulig å svare på.
- Hvorfor?
- Det har ingen hensikt.
- Hvorfor har det ingen hensikt?
- Det er uinteressant
(Kilde: Sørlandske Tidende fra 24. juli 1975)
Mye mer enn det fikk ikke avisen vite, bortsett fra at den delen av leirprogrammet som var offentlig var publisert i Klassekampen. De røde politiske leirene kom også i konflikt med andre leirdeltagere på Hove, da området ble brukt til ulike leiraktiviteter samtidig. I august 1975 måtte ungdomsleiren til AKP dele Hove-området med 100 gospelsangere fra Bergen, og det foregikk ikke uten konflikt. Sørlandske Tidende beskyldte ”de røde” for å anse seg som forvaltere av hele området og skrev på lederplass:
Vi ble selv stoppet forleden dag da vi skulle besøke ungdomsgruppen fra Bergen, og på vårt spørsmål om grunnen til denne selsomme og egenmektige opptreden, ble det svart at man måtte gardere seg mot at ”nynazistiske provokatører” fikk lurt seg inn. Etter sigende skulle slike provokatører tidligere ha slengt røykbomber til det ”røde” området.
Senere ble vi fortalt at disse ”røde” vaktpostene nærmest hadde skremt vettet av en del av de kvinnelige Gospel-leirdeltagerne, og at leirens faste vedlikeholdsstab var blitt forsøkt nektet adgang til det ”røde” området.
(Kilde: Sørlandske Tidende 14. august 1975)
Et nytt bruksområde for Hove leir kom i 1989. Den 25. januar dette året ble statens mottaksstasjon for asylsøkere offisielt åpnet. Med fullt belegg kunne asylmottaket ta i mot 108 personer.
Asylmottaket på Hove er kanskje mest kjent fra episoden i 1989 da Arne Myrdal ble arrestert med 5 kilo dynamitt i bilen. Myrdal var den gang leder av Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) og hadde samlet dynamitt til å sprenge bygningene til det planlagte asylmottaket. Planene om sprengning ble avverget ved et samarbeid mellom lokalt politi og Politiets overvåkingstjeneste (POT). Den samme overvåkingstjenesten som de tidligere leirdeltagerne på Hove fra AKP-ml forsøkte å unngå.
Planene til Arne Myrdal om å sprenge asylmottaket før det fikk startet opp ble stoppet, og asylmottaket eksisterte i 17 år frem til 2006. Arne Myrdal fikk ett års fengsel for å ha oppbevart sprengstoff i den hensikt å begå en straffbar handling. Bygningene fra asylmottaket er nå overtatt av Hove leir- og friluftssenter, og hele Hove-området eies i dag av Arendal kommune.
Parallelt med alle andre hendelser i og rundt Hove leir har det blitt arrangert en rekke idrettsleire og andre arrangementer. Aust-Agder idrettskrets arrangerer årlig idrettsleir for barn i alderen 11 til 17 år der de tilbyr en lang rekke aktiviteter.
I 2007 startet Hovefestivalen opp på området, og er siste tilskudd på stammen over arrangementer på Hove på Tromøya. Hovefestivalen er i tillegg til musikk-, miljø- og kulturopplevelser opptatt av det unike området Hove er. Når du går rundt på festivalens område vil du kunne se både bygninger, bunkere og natur som har blitt formet opp gjennom Hoveområdets spennende historie.